Sollyset strømmer inn gjennom de høye vinduene i et gammelt forretningslokale i første etasje i Helsingfors Punavuori-distriktet. Det filtrerer forsiktig over den dyp vinrøde vinduskarmen, der Maria Veitola sitter med kaffekoppen og den bærbare datamaskinen sin. Det er her hun ofte skriver – eller rett og slett ser på livet som går forbi utenfor.
Hennes nye studio ble funnet bare en kort spasertur hjemmefra, i en hundre år gammel steinbygning. Da hun steg inn for første gang, ble hun umiddelbart slått av rommets enorme størrelse – og av de lysefiolette veggene som dekket alt fra gulv til tak.
«Med over fire meter takhøyde var det en skikkelig utfordring – og den fargen! Jeg ante ikke hva jeg bega meg ut på. Heldigvis fant jeg flinke fagfolk som kunne hjelpe meg; jeg kunne aldri ha gjort dette alene», ler Maria.
Forvandlingen begynte da hun ba venninnen sin, designeren Samu-Jussi Koski , om hjelp – noen hvis smak hun stoler fullt og helt på. «Samu kommer alltid opp med strålende ideer, som hva man skal gjøre med en stygg baderomsdør, dekke den til med et speil!» Nå, når renoveringen er ferdig, ser det ut som om plassen fortsetter i det uendelige, sier Maria smilende.
«Når jeg er alene på kontoret, sitter jeg ofte i vinduskarmen, lener meg mot den burgunderfargede rammen og skriver det jeg tilfeldigvis jobber med. Derfra kan jeg se hele rytmen i livet på Punavuori», fortsetter hun.
Samu-Jussi husker prosjektet med glede: «Vi har vært venner så lenge at jeg allerede hadde en klar idé om hva Maria ønsket. Vi siktet mot tidløshet og et snev av klassisk sjarm – et studio som ville tåle tidens tann. For en venn som lager kvalitetsjournalistikk, ønsket vi oss også et rom med kvalitet: designklassikere, en blanding av gammelt og nytt, et hint av blått og kanskje til og med litt blonder. Litt som et bryllup, så du kan gå i et hver dag.»
Den valgte fargepaletten handlet om atmosfære. Maria og Samu-Jussi ønsket å skape et rolig og inspirerende rom hvor tankene kunne flyte fritt. Tak, vegger, listverk og buede døråpninger ble malt i 006 ENID , en myk linfarge, komplementert av nøye plasserte aksentfarger:LB2 ASTRID , en dypblå vinduskarm; 025 OSCAR , en burgunderrød ramme; og i01 EEVA , en varm linfarge i kjøkkenområdet. I bakrommene gir en delikat rosa023 FRANCIS og en lys, kjølig gul 031 CHARLES en leken overraskelse.
Etter hvert som solen beveger seg over rommet, mykner tonene ytterligere opp. Øyet vandrer fra den ene veggen til den andre og dveler ved Réka Királys tekstilverk – som i seg selv er dypt meditativt. Alt i rommet flyter naturlig og forsiktig, og skaper en følelse av stille tilstedeværelse. Besøkende, selv de første på dagen, føler seg umiddelbart vel her.
«Jeg ble inspirert av italienske kontorlokaler fra 1980-tallet – de hadde denne tidløse, men luftige kvaliteten som oppmuntret til tenkning. Det var også utgangspunktet for dette rommet», sier Koski.
Maria valgte Cover Story-maling på grunn av den subtile dybden og den rolige overflaten. «Jeg har vært på mange vakre steder, og hver gang jeg har spurt hvilken maling de brukte, har svaret alltid vært det samme: Cover Story. Det er en viss ro og balanse i tonene og finishen. I tillegg har de lavt utslipp og er laget i Finland – det er viktig for meg», sier hun.
Hver morgen når Maria kommer til studioet sitt, følger hun det samme lille ritualet: hun legger nøklene i en treskål, tenner et lys og sjekker plantene sine. «Da vet jeg at jeg er på jobb. I dette rommet roer tankene mine seg ned, og tankene mine begynner å roe seg», forteller hun.
«Studioet mitt er nøye utvalgt – bare vakre, meningsfulle ting, ingenting ekstra», legger hun til.
Selv om studioet er ferdig, sier Maria at det fortsetter å utvikle seg. «Det er rom her til å tenke og til å forandre seg. De små aksentområdene gir en følelse av lekenhet og overraskelse, som jeg trenger i arbeidet mitt.»
Sammenlignet med hjemmet hennes føles studioet mer raffinert og rolig. «Hjemme er det mer farger, kunst og liv. Det er et kompromiss mellom tre personer og to katter. Dette rommet er imidlertid mitt. Mer voksent, kanskje mer fokusert. Men fortsatt sammenkoblet – de er definitivt fra samme familie», reflekterer Maria.
Tekst: Jenni Rosenström
Foto: Unto Rautio
Sted: Maria Veitolas studio i Punavuori, Helsinki
